Vakre Ponza

Tenk deg ei øy med hus fra ”Kardemommeby”, farget i herlig lys rosa, sukkersøt blåfarge og gul som ved soloppgang. Ei øy full av grotter og mystikk. Et sted hvor man kan dra fra bukt til bukt og grave tærne ned i gyllen sand, svømme ut mot bølgene og la seg inspirere av steinenes eventyrlige formasjoner. Ei øy hvor man kan vandre i små gater og finne gaveskatter i hjemmekoselige butikker. Ei øy full av historie og romantikk…

Øya Ponza ligger en stor time med hurtigbåt fra Formia og er virkelig verdt et besøk. Vi fire landkrabbene dro ut tidlig søndag morgen. Fiskerne satt ved båtene sine og gjorde klar garnene til neste fangst. På markedet lå det fersk fisk i diskene som ventet på å bli ukas søndagsmiddag. Hurtigbåten kjørte rolig ut fra havnen og mot det åpne hav. Bølgene økte på og den lille båten lot seg rive med i de svære kreftene. Det gynget godt der vi satt og kjente at magen fikk prøvd sine sjøkrefter. ”Mamma, jeg vil ikke dra til en øy” sa Kasper og like etterpå var søndagsklærne dekket med ”dagens frokost”. Ungene var hvite i ansiktet og stiftet bekjentskap med begrepet ”sjøsyk”.  

Ponza er en langstrakt øy med mange historier og legender. Hit har både litterære kunstnere, keisere, sjørøvere og velstående Romere funnet veien. I dag er øya tilrettelagt for turisme og opplevelse. Mange Italienere ferierer her, men for den ”øvrige verden” er nok dette en mer eller mindre ”uoppdaget perle”. En ferieperle uten store hoteller og innpåslitne selgere.

De små pastellfarget husene står tett i tett oppover åsryggene fra sjøen. Den lille havnebyen, også med navn Ponza, ligger på den sørlige delen av øya. En  brosteinsbelagt gate går opp fra havnen. Her finnes små restauranter, kaféer, og en rekke butikker med håndverksprodukter og designklær. Ønsker en å se resten av øya, kan en hoppe på den lokale bussen eller leie eget kjøretøy. Øya har smale veier som snor seg i det flotte klippelandskapet. Man får utsikt over det vakre havet som omkranser øya og som har satt sitt preg på landskapet. Havets bølger har gravd seg inn i fjellet og laget hulerom og ”hemmelige” ganger.

For 2000 år siden brukte Romerne denne øya som ”spa” opphold. De hugde ut ”basseng rom” inne i klippene hvor man kunne sitte og føle velværet som havet og øya ga. I dag kan vi se rester fra badeanleggene, bygget på naturens premisser og med menneskenes ønske om nytelse. Vi ble med på en times båttur rundt klippene for å se disse historiske stedene. Pinakler som reiser seg fra vannet. Huler høyt oppe på de bratte fjellsidene, en gang bebodd av folk. Strender gjemt inn under berget og oldtidens ”badestamper” hugget ut av fjell.

Tilbake i Ponza førte våre sultne mager oss til et koselig osteria. Hvite vegger og dype vinduer mot det blå havet. Innredningen var i rosa og lyseblå fargespill. Bord med innfelt glass, hvor havets skatter lå på sand. Her var det ingen meny å stikke nesen i, men en smilende servitør som fortalte hver rett på syngende italiensk. I Italia består middagsmåltidet av fire retter. Vi hadde ikke anelse om hva vi bestilte, men nikket og stolte på at hun ville servere oss et herlig måltid. Det lille osteriet på den idylliske øya Ponza ga oss en smaksopplevelse vi aldri vil glemme. Vår første rett bestod av et frittyrstekt brød med herlig tomatsaus i midten. Deretter fikk vi kald blekksprut i noe som lignet på rødvinsmarinade. Fantastisk smak! Vi fikk også stekte boller av fiskekjøtt, kjøtt som lignet klippfisk i smak smeltet i munnen. Våre mager har ikke helt greid å venne seg til hele pakken med alle rettene, så vi stoppet med ”primi Piatti”,  pastaretter med fyldige reker, gyllenblank olivenolje, stekt squash, blåskjell og ost… Rundt oss på de små bordene satt mennesker og pratet. Noen var på ferie, andre bodde her på øya. Stemningen var avslappende og ansikt lyste opp når maten ble servert. Dette lille spisestedet harmoniserte med vårt inntrykk av øya. En perle i det åpne havet, hvor tid og hastverk er et ”ukjent” begrep. Et sted hvor historien lever i bølgene som slår opp mot klippene. Et sted hvor man fortsatt kan høre et kor av ”Ave Maria” midt i handlegatene. Eldre damer ved en statue av Jomfru Maria, synger ut sine bønner til den guddommelige tradisjonen som fortsatt lever på øya Ponza, en perle i havet.