fredag 13. mai 2011

Med ønske om en fin dag...

Det er tidlig morgen og lyden fra kaffemaskiner høres fra gatehjørnene. Espresso og melkeskum går ned på høykant i små barer og kaféer. Italienerne er på vei til jobb og stikker innom en bar for å slenge i seg en kopp kaffe, stående. Kanskje tar  man også en croissant og gløtter i avisen, før man går videre til dagens gjøremål. Det er mange som skal til jobb og trafikken etter veiene er stor. Små mopedscootere kjører sikksakk mellom bilene og bussene tuter. Fotgjengerne finner seg veier mellom bilene for å krysse gaten hurtig og effektivt. Noen eldre menn med hatt og stokk har inntatt benkene i parken eller langs veiene. De betrakter det moderne livet og holder oppsyn med veiarbeiderne. Noen eldre damer kommer seg krokrygget inn på bussen med handleposene i handa. De har gjort unna dagens innkjøp og skal nå hjem for å utføre de huslige oppgavene.

Vi er på ferie og vi har god tid, men av og til er også vi oppe når sola begynner å stige, da skal vi som regel reise et sted med tog eller buss. Det er fint å betrakte dette ”daglige morgenkaoset” ute på gatene. En blir liksom en del av det lokale livet og lærer masse om mennesker. Noen smiler som en sol selv om søvnen ikke er ute av øynene. Andre tenker mest på jobben og dagen de er i ferde med å starte. Kanskje har man hatt en litt kranglete morgen, sovet litt for lite, eller gruer seg for jobben man er så avhengig av. Alle starter dagen på sin måte og samme hvor man er i verden, er det opp til en selv hvordan en møter den nye dagen. En kan velge å finne noe å glede seg over, eller man kan la seg tynge av en verden full av motgang.

På togstasjonen i Roma satt det en mann under et fillete teppe. Han var furete i ansiktet, skitne klær og eide bare sekken han brukte til hodepute. Søvnen og en litt kjølig natt ristet han av seg i det folk gikk av toget og sola stod opp. Denne mannen møtte oss med et tannløst smil, et smil som rakk helt opp til øynene og som smittet over på de som møtte hans blikk. Kanskje hadde han valgt å finne noen å glede seg over? Kanskje var det gleden over en ny dag som lå der ubrukt og full av muligheter? Kanskje var dette dagen da hans drømmer skulle gå i oppfyllelse? Smilet han sendte ga energi til de som valgte å møte hans blikk. Du velger selv hvordan dagen skal bli. Sender man ut et smil og stråler av glede, da vil smil og glede komme tilbake til deg.

En pen dame med sminke, siste mote innen designbriller og høye hæler hastet forbi oss på perrongen. Hun sendte oss et skrått og surt blikk der vi fire gikk hånd i hånd, en familie på tur med sekk og god tid. Hun hadde det travelt og tankene var kanskje et annet sted på denne kloden. Hun viste irritasjon over denne ”turist” familien, som gikk der og hindret henne i å komme fort nok fram. Hun så ikke gleden i det å kunne holde hverandre i hendene og å møte dagen med kjærlighet og smil.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar