I denne uka som har gått, har vi fått sett litt av nærområdet her. Vi har også hatt en skikkelig kosedag i Roma. Og ja, det er fullt mulig å kose seg i Roma med en fire åring og seksåring som hopper og spretter litt her og der. Det var en fordel at vi voksne hadde vært i Roma før, vi visste da litt hva vi ville gjøre og hvile retninger vi skulle dra. Vi hadde på forhånd blitt enige om å dra inn til Colosseum, se Pantheon og spise masse is. Denne tiden på året er fin for å besøke Roma. Behagelig varm og ikke helt sprengt med turister. Køen inn til Colosseum var overkommelig og vi fikk endelig se colosseum på innsiden. Togturen inn til Roma hadde vi benyttet til å fortelle ungene masse røverhistorier om colosseum, gladiatorer, løver og slåssing. Kasper var nok 2000 år tilbake i tid, han så løver og krigere mellom hver stein. Fantasien spant rundt fangehull og skumle dyr der vi gikk i ruinene og betraktet det som var moderne underholdning noen år etter den store fødselen i stallen.
Videre dro vi inn til bykjernen for å ”teste” ungene på litt kaotisk storbyliv. Det viste seg at vi havnet midt i en slags pavefeiring, det var visst en million besøkende i Vatikanet/Roma i de dagene dette pågikk, så det var ganske så folksomt inne i byen. Utenfor piazzaen til Pantheon ble det is og kaffepause. En fortryllende god italiensk is, i god stil med prisen… Ungene storkoste seg med å jage duer mellom folkemengden på piazzaen. Guro fikk også lurt seg til å arrangere en løpekonkurranse i sikksakk mellom vandrende bein med fotoapparat og guidebøker på toppen. Videre snuste vi inn folkelivet på Piazza Navona, en svær åpen plass med flere fontener, masse restauranter og kunstnere med flotte malerier. Vi avsluttet dagen ved Trevi fontenen med litt pasta og vin. På togturen hjem var Kasper og Guro i fnisete overtrett humør. De underholdt en hel kupé i en times tid med sine sprellopper. Italienere elsker barn, heldigvis, så de fleste lo og smilte av våre to livlige sjarmtroll der de stod mer på hodet enn baken berørte setet…
Av nærområdet, så har vi oppdaget en ferieperle med navn Sperlonga. En fin liten by på en høyd like ved den vakre blå sjøen, som bruser inn mot en herlig sanddyne. Gammelbyen har brosteinsbelagte gater som slynger seg oppover mot åskammen. Husene her er hvite og bygget sammen slik at det dannes ganger og tunneler i en fantastisk labyrint før man kommer til en åpen plass på toppen. Her kan man se ut over sjøen og i horisonten skimtes øyer med bratte fjell.
I Juli og august er det overfylt med folk her, men nå var vi omtrent alene og kunne boltre oss fritt i koselige restauranter, isbarer, små butikker og en herlig strand. Ungene vrengte av seg klærne og stupte hodekråke i sanden, mens de hvinte høyt da bølgene veltet mot de snøhvite kroppene. Sanden var myk og varm. Kasper syntes det var bare helt fantastisk å få lov til å klisse med våt sand, grave hull og kanaler, gni seg inn med sanden og lufte stompen etter vinterdvalen. Guro fant seg en skråning og lagde seg ei sklie i sanden, noen steiner til å klatre på og bølger å løpe om kapp med.
Det var en fryd å se hvordan de koste seg. Det er i slike øyeblikk en blir så takknemlig for at vi valgte å ha tro på denne drømmen, tro nok til å gjøre noe med den, og mulighet til å ta en slik pause i livet. I 3 måneder skal vi nyte dette. I 3 måneder skal vi være sammen om opplevelsene og vi lærer hverandre å kjenne på en annen måte enn hjemme. Her har vi ikke så mye vi ”bare må få gjort unna” før vi kan sette oss ned og lese for ungene, før vi kan være med å sparke ball, eller før vi kan slappe av. Det er nå vi har mulighet for å lære oss å nyte og vi skaper selv vår hverdag. Vi gjør det vi har lyst til. Om vi vil slappe av en dag i en park, eller på terrassen i leiligheta, så gjør vi det. Om vi har lyst til å gå ned på kafeen på hjørnet og ta en cappuccino og is, ja så gjør vi det. Her er det ingenting vi må, bare ting vi har lyst til. Og kanskje etter 3 måneder kan vi ta med oss noe av dette i vårt dagligliv hjemme. Hva annet handler vel egentlig livet om enn å nyte, å finne nytelse i det du gjør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar