Paestum – byen fra fortiden

Paestum ligger en times tid sør for Salerno og er en historisk by. Ved et veikryss ligger ruiner etter tider da grekerne styrte. Vi snakker da om år 600 f.kr og byen er av de siste etablerte koloniene som grekerne etablerte i det sørlige Italia. Paestum var velstående og viktig by med sine templer. I dag kan man se rester etter byen og de mektige templene som reiser seg på sletten.

Nok en gang ble besøk på arkeologiske utgravinger en suksess for ungene. Historier om folkene som bodde her ble straks diktet opp. Området er stort og mange av husene er grodd igjen. Det gjør det ekstra spennende å gå på oppdagelsesferd for å finne rester etter oldtiden. Vi kunne gå inne blant alle ruinene og noen steder dukket det fram gulv og vegger med flotte mønstre. På sletten lå det tre svære templer. De ble bygd til ære for de greske gudene Neptun, Hera og Ceres. De svære søylene reiser seg mot himmelen og vitner om storhetstiden fra før vår moderne tidsregning.

Kasper fant seg for øvrig noen ”firfirslevenner” som han lekte sisten med. Store signalgrønne firfirsler som blunket lurt til oss der de smatt mellom de gamle ruinene. En slik en skulle Kasper veldig gjerne hatt hjemme til kjæledyr…

Ved siden av sletten ligger det arkeologiske museet. Et stort og flott bygg som rommer historier fra steinalderen og fram til år 0. Passet perfekt for oss, siden jeg hver kveld må fortelle ungene om huleboerne i steinalderen. Fra mer ”moderne” og grekernes storhetstid,så vi krukker med fantastisk mønster, små dukker og skulpturer laget av leire. Det var store steinblokker med utsmykking fra tempelet og urgamle maleri. Jeg må innrømme at museum kan fort bli kjedelig selv om jeg er voksen, men museet i Paestum var ett av de beste jeg har vært i. Historiene ble med ett så nær og virkelig. Innholdet var mangfoldig og det var rom på rom med ulike gjenstander. Det beste var ”stuperen”.

Stuperen har blitt et kjennemerke for Paestum. Stuperen er et maleri malt på en murvegg, som visstnok har vært et gravkammer. Bildet viser en enslig mann som stuper ned i vannet fra en høyde av steinblokker. Bildet er enkelt. To trær vises, blått vann og mannen som svever i luften på vei ned i vannet. Bildet er unikt på grunn av sin enkelhet og symbolikk. Den greske malertradisjonen var vanligvis mer detaljert og viste sosiale sammenkomster eller kamper. Da bildet ble funnet, stod stuperen på en vegg med andre mer tradisjonelle malerier, hvor det var malt mennesker som spiller, drikker og spiser. Mennesker i lystige og sosiale lag, mennesker som følger tradisjonen og gjør det som er forventet at de skal gjøre. Stuperen er unik fordi han er malt alene. Stupet symboliserer å gå fra det jordiske og over til den andre siden. Stuperen bryter med tradisjonen og velger å gå egen vei. Han viser moderne individuell frihet og mot til å gå egne veier for å finne sannhet og lykke. Han lar seg ikke følge gruppen av de andre menneskene. Han søker noe større og det innebærer å ta steget fra det kjente til det ukjente. Den 2600 år gamle stuperen fra Paestum snakket direkte til mitt hjerte. Våg å bryte med faste mønster og finn din egen vei!