Vi er på ferie og vi har god tid, men av og til er også vi oppe når sola begynner å stige, da skal vi som regel reise et sted med tog eller buss. Det er fint å betrakte dette ”daglige morgenkaoset” ute på gatene. En blir liksom en del av det lokale livet og lærer masse om mennesker. Noen smiler som en sol selv om søvnen ikke er ute av øynene. Andre tenker mest på jobben og dagen de er i ferde med å starte. Kanskje har man hatt en litt kranglete morgen, sovet litt for lite, eller gruer seg for jobben man er så avhengig av. Alle starter dagen på sin måte og samme hvor man er i verden, er det opp til en selv hvordan en møter den nye dagen. En kan velge å finne noe å glede seg over, eller man kan la seg tynge av en verden full av motgang.
På togstasjonen i Roma satt det en mann under et fillete teppe. Han var furete i ansiktet, skitne klær og eide bare sekken han brukte til hodepute. Søvnen og en litt kjølig natt ristet han av seg i det folk gikk av toget og sola stod opp. Denne mannen møtte oss med et tannløst smil, et smil som rakk helt opp til øynene og som smittet over på de som møtte hans blikk. Kanskje hadde han valgt å finne noen å glede seg over? Kanskje var det gleden over en ny dag som lå der ubrukt og full av muligheter? Kanskje var dette dagen da hans drømmer skulle gå i oppfyllelse? Smilet han sendte ga energi til de som valgte å møte hans blikk. Du velger selv hvordan dagen skal bli. Sender man ut et smil og stråler av glede, da vil smil og glede komme tilbake til deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar