"Gresk tragedie" i Siracusa

Grekerne bygde opp byen Siracusa i år 700 f.kr. Den fremstod som en av de vakreste byene grekerne koloniserte, og utfordret Athen i makt og prestisje. Siracusa var den største byen og hovedstaden til øya Sicilia i hele 1600 år. Byen har mange flotte bygninger som vitner om tider med god økonomi og stolthet. Katedralen ved den store åpne plassen midt inne i gamlebyen er en bygning man ikke glemmer. Katedralen var opprinnelig et gresk tempel, ombygd da byen ble kristnet av St.Paul. Både på innsiden og utsiden kan man se de svære tempelsøylene fra femte århundre f.kr.  Bygningen er som en smykkestein på den åpne ovale plassen. Inne er den enkel, men mektig. Kalket stein preger også den innvendige utsmykkingen.

Den gamle byen i Siracusa er flott til å vandre i. Man kan besøke museum, festningen ved havet og kunstutstillinger. For barn kan dette fort bli kjedelig, men Siracusa har noe for de yngste også. Byen har eget dukketeater med mange forestillinger. Ved siden av teateret ligger et dukketeatermuseum, hvor man kan se mange artige dukker. Dessverre var det ingen forestilling den dagen vi hadde til rådighet, så vi tok med ungene på et litt større teater….

I Siracusa ligger en stor arkeologisk park. Den er betydningsfull både på grunn av sin historie og størrelse. Her kan man se rester etter tidenes største greske alter, ”Alter of Hieron II”. Opprinnelig 200 meter langt og 23 meter bredt. Store deler av alteret ble borte på 1500 tallet e.kr, da steiner ble brukt til å bygge mur rundt byen. Ikke langt fra alteret ligger et av de største greske amfiteatrene bygd i den greske storhetstiden, 3. århundre f.kr. Amfiet har plass til 18000 tilskuere og er i bruk den dag i dag. Teatret var viktig for grekerne. Teateret var et sted hvor man ”renset sjelen” gjennom tragediene som ble spilt nede på scenen. Teateret fungerte også som skole, hvor man lærte hvordan man skulle leve. Alle hadde adgang til teateret. De som ikke hadde råd til å betale fikk fri adgang av staten. Staten kontrollerte teateret og hvilke stykker man skulle sette opp. Teateret var et viktig senter og en sosial møteplass hvor man også diskuterte lover, regler og handel.

Vi bestemte oss for å ”rense sjelen” og kjøpte oss billetter til kveldens forestilling, den greske tragedien ”Filottete Di Sofocle” fra år 409 e.kr. Busser fulle med folk ankom teateret og fylte delvis opp amfiet. Forestillingen var på italiensk, og vi visste ingenting om stykket før vi kom. Ungene gledde seg til teater, men vi voksne så for oss at interessen blant den yngre generasjon ville dale ganske så fort. Musikken startet og menn i hvite klær, hjelm på hodet og spyd i hånden kom ut på scenen. Kasper satt som fortryllet, han elsker krigere og spyd. Dialogen mellom hovedaktørene gikk på italiensk, et språk som er syngende og utrolig fint å høre på. Vi voksne greide faktisk å få med oss noen ord, slik at handlingen ble litt mer forståelig. Det var en utrolig flott sceneutfoldelse og tilskuerne satt i stillhet. Guro og Kasper var helt med i handlingen. De kommenterte og spurte, syntes det til tider var skummelt og tolket handlingen ut fra sitt syn. Fra sine plasser høyt opp på amfiet satt to norske barn med trillrunde øyne og fulgte den gamle greske tragedien, et stykke på nesten 2 timer med italiensk dialog. Fantasien fikk leve og Kasper ville knapt gå fra amfiet da forestillingen var ferdig. Det var så masse han skulle ha visst om disse krigerne, den gamle mannen med skjegg og han som bodde inne i hula med fillete klær…