fredag 1. juli 2011

Toscana


Vi har passert 60 dager på tur og begynner å føle oss mer og mer hjemme i dette landet. Vi elsker å reise rundt og oppdage små steder utenfor allfarvei. Steder hvor den italienske kulturen er levende. Mennesker tar i mot oss med kjærlighet og glede. En gammel kone smiler med hele sitt furete ansikt. Det svarte håret har gradvis blitt grått og ryggen krokete av hardt arbeid. Den blomstrete kjolen er dekket av et forkle, hun er i gang med sine daglige sysler. Konen står på trappa med feiekosten, snakker med naboene og vi kan høre det er en samtale om det varme været. Vi passerer de slitte dørene i den smale gaten og blir møtt med smil. Den Italienske kulturen tar i mot sine gjester med vennlighet og åpenhet. Den gamle konen møter blikkene våre og viser med hele seg at vårt besøk i Italia er en glede for henne. På syngende vis forteller hun oss hvor skjønne og flotte barn vi har, og vi ser at hun mener det. Hun ønsker oss en fin dag og hun bidrar til at vi får det. Det er så enkelt å glede andre og et ekte smil snakker verdens språk.

Gjester
Italia er nesten som et hjem for oss, og da er det en glede for oss å få gjester på besøk, slik at vi kan vise fram en bit av dette flotte landet. I en deilig villa i byen Camaiore har vi en ukes tid vært 6 voksne og 5 barn. Camaiore ligger mellom Pisa og Lucca i Toscana, et koselig sted med masse lokal kultur.

Det var fint å se igjen venner og slekt fra Norge. Ungene hoppet opp og ned i spenning da vi møtte hverandre på togstasjonen i Roma. De gledet seg til å vise fram Italia for besteforeldrene, tante og onkel, samt de tre jevnaldrende søskenbarna. Sammen tok vi toget fra Roma og opp til Camaiore, hvor vi hadde leid et stort hus med plass til alle. De fire timene med tog gikk veldig fort. Vi hadde masse å fortelle og var sugen på nytt hjemmefra. Ungene tulle og tøyset, dette var nesten større enn juleaften og 17. mai på en gang. I tillegg til stor gjensynsglede, så hadde Guro bursdag denne dagen. Jenta vår ble 6 år og det å få familie på besøk, var nok den beste bursdagsgaven hun kunne tenke seg.

Camaiore
Huset vi leide var en ren nytelse! Ved porten ble vi møtt av en vennlig huseier som tok oss med gjennom en nydelig hage. Den grønne plenen var romslig og trærne ga behagelig skygge. De fargerike blomstene pyntet det gylne murhuset. Ved siden av huset lå et stort svømmebasseng som fikk ungene til å rope frydefullt. Her hadde vi alt vi trengte. 7 flotte soverom, 5 baderom, 2 kjøkken og på bakkeplan var veggene åpne med svære buer, som gjorde det til et svalt og behagelig sted å være.

Det gikk ikke mange minuttene før ungene lå i bassenget og plasket. Bassenget var 7x15 meter og med forskjellig dybde. Her fikk både store og små trenet sine svømmeferdigheter, og det beste av alt, all denne herligheten kunne vi nå nyte en hel uke sammen med våre gjester.

De fleste turistene drar til Camaiore for å nyte strand og sjø. Ved sjøen ligger mange hoteller og restauranter som er tilpasset de store turistmengdene som kommer i juli og august. Den gamle byen i Camaiore ligger litt lengre inn i landet, og det var her vi bodde. Byen var rolig og det var lite turister å se. Vi kom akkurat tidsnok til å se en stor begivenhet kaldt ”Tappeti di segatura”. Den lange gågaten var dekket av nydelige bilder laget av fargerikt pulver. Det var mesterstykke på mesterstykke av kunstneriske fargespill. Det ble jobbet en hel ettermiddag og natt, folk strømmet til for å se på kunstverkene i gatene. Vi har ikke helt greid å finne ut av bakgrunnen for denne lille festivalen, men det er knyttet til et religiøst opptog som fant sted den helgen.

Sykkeltur og morgentrim
Vi hadde ikke lagt så mange planer for uka i Camaiore, det viktigste var å slappe av og være sammen med familien. Ungene trivdes best i svømmebassenget og med fotballen på den store plena. Det var varmt i været, over 30 grader og da er det deilig å kunne sløve i skyggen. Noen fysiske utfordringer ble det likevel.

Tidlig på morgenen er luften sval og fin for å røre på seg. Huseier hadde skaffet oss noen sykler, gamle rustete damesykler, men de fungerte greit. Jeg og Jon Endre tok med oss hans far på en tidlig morgentur i nærområdet. Fjellene er like ved og opp i høyden ligger små landsbyer. Vi satte kursen mot en av disse stedene og fikk virkelig testet våre lårmuskler. Det var bra stigning og syklene var av den gode gamle sorten uten gir. Vi tok en pause for å nyte utsikten over Camaiore og tørke litt svette. En syklist med topp moderne utstyr passerer oss. Litt misunnelig ser vi hvor lett han trør seg oppover. Vel, vi er takknemlige for de syklene vi har, uten de hadde vi ikke fått oppleve denne utsikten tidlig en morgen i Toscana. Føttene våre finner pedalene og begynner å jobbe seg videre oppover. Til vår store forundring ser vi ryggen av den fancy sykkeltrøya komme nærmere oss. Vi tre på sykler fra tidlig 70-tall tar igjen mannen som passerte oss. I en sving er vi tett opp til ryggen og konkurranseinstinktet våkner. Vi trør på litt ekstra og kommer opp på siden. Mannen ser skrått på oss under racerhjelmen sin, dette hadde han nok ikke ventet. Her trengs ikke siste skrik av utstyr, vi sykler forbi og øker avstanden. Skal si vi følte oss spreke der vi tre på tungtrødde damesykler kom først opp til byen på toppen av høyden!

Pisa
I løpet av uken var det to utflukter vi ville ha med oss. Det skjeve tårn i Pisa er vel nesten obligatorisk når en er på disse traktene. I en varme på over 30 grader og masse turister, kan slike overfylte byer være litt av en utfordring for både store og små. Bussturen var noe kronglete og det tok lang tid før vi kom oss fram til Pisa. I tillegg tar alt litt lengre tid når en reiser i en så stor gruppe med både barn og voksne. Det krever en god del tålmodighet og logistikk. Det var en stor fordel av vi hadde lært systemet i Italia å kjenne og kunne litt italiensk. Til Pisa kom vi og tårnet var virkelig skjevt. Det krydde av folk og salgsboder på den overopphetede plassen. Vi skulle veldig gjerne ha vært oppe i tårnet og besøkt både kirkene og museum, men det får vi ha til gode til en annen gang. Det å stå i kø fristet ikke denne dagen.

Lucca
Det ble også et besøk i Lucca, en flott opplevelse. Den gamle byen ligger innenfor svære murer og her kan man fremdeles finne det ekte Italia. En by med masse sjarm og historie. Svære tårn hvor man kan gå opp i og få flott utsikt, kirker med rike utsmykkinger og flotte gater fulle av små skatter av håndverk og matopplevelse. Lucca er et sted hvor man kan leie sykkel og oppleve byen på to hjul. Vi tok sjansen og fikk fikset sykler til hele gjengen. Det var sannelig ikke trygt i gatene denne dagen der vi 11 suste av sted. Rundt hele byen ligger den 4 km lange bymuren og på toppen av den har man laget en flott vei til sykling og vandring. Lucca var et deilig sted, et sted vi vil se mer av. 

En uke med gjester og famile, en uke hvor vi har fått vist fram gjestfriheten i Italia, en uke med avslapping og fine samtaler. Uken er nå over og vi er igjen bare fire på tur. Det er deilig å vite at vi fremdeles har masse opplevelser og oppdagelser her i Italia. Deilig å vite at vi er fri til å skape våre dager her i Italia, fri til å være sammen og nyte øyeblikkene. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar