lørdag 9. juli 2011

Bursdag i Venezia

På toppen av en bro sitter en mann og klunker på en gitar. Han løfter hodet og i øynene har han lidenskapens blikk. Det er stjernehimmel og natten er sval. Under oss glir en gondol stille i vannet. Eieren styrer den lange båten med bevegelser som man stryker et barn over hodet . Et forelsket par sitter på øverste trappetrinn og holder armene rundt hverandre. Kanskje drømmer de om livet de skal skape og alle øyeblikk de skal dele. En ung gutt lener seg over kanten av den lille broen og møter sitt speilbilde i vannet. Håret faller forover og gjemmer ansiktet. Er det tristhet eller er det smil? Er tankene fylt med glede eller sorg? Venezia er mystisk, romantisk  og vakker. Et sted fylt med levende historier og vakre melodier. Et sted for eventyrere og romantikk. Venezia har alltid vært et skattekammer og her hadde jeg, Berit, gleden av å feire bursdag!

Venezia er bygget på flere små øyer. De mange broene knytter gatene og øyene sammen. Kanalene snor seg mellom husene og fungerer som transportåre. Det er enkelt å gå seg bort i Venezia, men det er også det som gjør byen så spennende. I små smug kan lyset fra en fortryllende restaurant lokke deg til seg. Små butikker med vakkert håndverk ligger gjemt i kroker langt unna turistmengden og Venezias beste is ligger som en forkledd maskerade på et hjørne og lurer oss til å tro at dette er bare en av mange ”gelatosjapper.”

I et rolig strøk av Venezia ligger hotellet vårt San Sebastian Garden. Nøkkelen til rommet ligner en kistenøkkel fra 1800-tallet og døren foran oss er rikt utsmykket. Dette er ikke noe vanlig hotell og når vi åpner dørene til rommet åpenbarer det seg en suité på 80 kvadrat! Svære vinduer og balkong mot kanalen og den lille broen. Det er himmelseng, peis og et stort mørkt langbord med rom til et selskap. Der står en skinnstol perfekt for eventyrlesing og rommet har ikke mindre enn to bad! Tapeten er i gullfarget og blå mønster og midt i rommet henger en stor lysekrone. Vi er konger, prinsesser og prinser. Vi er på eventyrreise og omgivelsene er så eventyraktige at skulle tro en tryllefe svever over våre hoder.

Vi hadde gleden av å oppleve Venezia utenfor de tettpakkede turistårene. På toppen av Rialtobroen sto forfatter og journalist Kristin Flood å ventet på oss. Kristin har bodd i Italia i rundt 20 år og kjenner Venezia godt. Til vanlig er hun frilans journalist for norsk media og forfatter, blant annet har hun skrevet ”Jakten på en annen rikdom, i Frans av Assisis fotspor”. Kristin tok oss med på en vandring i labyrinten og fortalte historier som engasjerte både vi voksne og våre to små.

I gaten ”corte prima del milion o del forno”  vokste det opp en gutt med navn Marco. Hans far og bestefar var sjømenn og kaptein på båter som reiste til Asia etter skatter. En dag kom hans far hjem og fortalte at han skulle bringe tjue munker til keiseren i Kina. Keiseren hadde hørt snakke om kristendommen og ville lære om den. Marco Polo som da var 17 år, ba om å få være med på reisen. Reisen ble strabasiøs og varte i hele to år. Mange av munkene datt av under veis, men til slutt nådde et lite følge riket til Keiser Khan. Marco ble godt tatt i mot og ble boende hos Khan i over 20 år. Marco var som en sønn for Khan og han fikk oppleve en masse han aldri hadde trodd eksistert. Etter en tjue års tid ble hjemlengselen til Venezia stor og han ønsket å dra tilbake. Keiseren ville nødig dette, han hadde blitt så glad i Marco. Løsningen for Marco ble at en av keiserens døtre skulle giftes bort til et land i vesten. Marco fikk det ærefulle oppdraget med å følge datteren over sjø og land til sin nye ektemann. Da Marco igjen stod foran døren hjemme i Venezia og banket på, var det ingen som kjente han igjen. Alle trodde han var borte for lengst. Marco kunne fortelle historier som var så fantastiske og uvirkelige for Venezianerne, at han ikke ble trodd. Han ble beskylt for å skrøne og å være en smule skrullete etter alle disse årene i mystisk fravær. Etter en stund sluttet han å fortelle, og holdt opplevelsene for seg selv. Marco Polo tok del i krigen mot Genovo og ble tatt til fange. I fengselet møtte han en forfatter som gjerne ville høre hans historier. Forfatteren skrev ned det Marco fortalte og da de ble satt fri, ble boken en bestselger, selv før trykkekunstens tider.

Kristin tok oss med videre over små bruer og trange gater, fortalte om venezianerne og deres båtbyggerkunst. Venezianerne ble tidlig flinke på sjøen og de hadde sans for kvalitet. De bygget solide båter og de var eventyrlystne, samt flinke handelsmenn. Arkitekturen i Venezia bærer preg av at de reiste til fjernere himmelstrøk og tok med seg inspirasjon hjem. Mange av bygningene er utsmykket med en egen veneziansk stil, en stil en ikke finner andre steder. Venezianerne var flinke på handel og på sine reiser byttet de til seg varer som ble populære i hele Europa. Det har alltid vært stor trafikk til Venezia, her kunne en tidlig skaffe seg varer som var eksklusiv og sjelden i Europa. Venezia ble en rik by hvor man tidlig etablerte et banksystem. Handelsmennene hadde så masse penger at de satte penger i en bank og fikk et verdipapir tilbake. Stedet hvor dette ble gjort, heter i dag ”bankgiroplassen”.

Lever man litt for godt litt for lenge, kan man til slutt bli litt sløvet og ikke se farene før de banker på døren. Napoleon tok Venezia ”på senga” og seilte inn i kanalene og stormet byen. Hans hær brant og ødela masse bygninger og utsmykkinger, blant annet selve symbolet på Venezia, de mange løvene. Vi fikk gleden av å se to av løvene som står igjen. De svære løvene på hver side foran inngangen til det gamle båtverftet minner oss om storhetstiden med båtbyggekunst og sjøfarere.

Hva er vel en bedre avslutning på en bursdag enn å sitte i en gondol som stille glir inn i mørke kanaler, hvor stjerner på himmelen lyser vei? Like før midnatt stiger vi om bord i det mange forbinder med Venezia i dag, gondolene. Båtførerne er stolte av gondolene sine og de ivaretar båtene som sine barn. Yrket går i arv fra far til sønn, så antallet er i dag låst. Det er med stolthet de styrer båtene, en teknikk de har lært fra de var små.

Ungene koser seg og småskravler med hverandre. Vi hører lyden av den lange åren som når vannet. Det lyser fra vinduer og de små broene skaper en nydelig ramme rundt en flott bursdag. Mannen som styrer gondolen forteller med en lav og rolig stemme om husene vi passerer, om hvordan man styrer gondolen og om Venezias historie. Vi er søvnige etter en lang og flott dag i Venezia. Vuggingen fra gondolen og lyset fra stjernene får oss nok en gang til å føle oss som konger på denne jord, takknemlig for at drømmen om Italia har blitt en realitet. Og en avslutning med sjokoladekake under Rialtobroen da klokken slager tolv på natta, gjør dette til en minnerik bursdag.

2 kommentarer:

  1. Åh, tenk så fint å feire bursdag i Venezia...! Selv om jeg bor her i Italia har jeg aldri vært i Venezia, men det står på "ønskelisten" min over steder jeg vil besøke.... Ellers tydelig at dere hadde fått mye ut av besøket, med egen guide.

    SvarSlett