Donnalucata

I en uke har vi hatt gleden av å oppleve Donnalucata, et lite sted som knapt er synlig på kartet. Donnalucata ligger helt sør i Italia, med Afrika som neste stoppested over havet. Her har vi funnet vår ferieperle. En strand med 6 kilometer gyllen sand. Havet glitrer i solen og bølgene er brusende vakker der de slår mot stein. Dette er et sted som gir ro i kroppen.

”Blue moon”

Donnalucata har det meste man trenger. Nydelig fiskerestaurant, små gavebutikker, kaféer og verdens beste is! Hver dag har vi sett fram til dagens tur til isbaren ved havet. ”Blue Moon” gir deg en is opplevelse man ikke trodde var mulig! Is kan virkelig være fløyelsmyk, fylt med smak som får sansene til å danse av begeistring. Når ettermiddagssolen siger på, må man ha kølapp for å skaffe seg en is. Det vrimler av folk i alle aldre og isbaren er et naturlig samlingssted for små og store.

Byer med barokk stil

En liten busstur fra Donnalucata ligger tre flotte byer, Scicili, Modica og Ragusa. Scicli er en flott gammel by med over 10 kirker sentralt i byen. Hver kirke er flott utsmykket både innvendig og utvendig. Scicili, Modica og Ragusa har gamle gater, hvor bygningene står tett og forteller om stedets historie. Området vi befinner oss i, ble rammet av et stort jordskjelv på slutten av 1600-tallet. Byene ble gjenoppbygget i flott barokkstil, og er i dag på UNESCOs verdensarvliste.

Lunsj hjemme hos Ficili

Våre nye venner, familien Ficili, har gjort vårt opphold i Donnalucata til en fantastisk opplevelse. (Se innlegg om ”møte med fredspriskandidat”) Deres vennlighet og hjelpsomhet har virkelig vist at italienere har et stort hjerte. Vår leilighet ligger like i nærheten av deres ”sommerhus”. Bruno og hans kone har vært i Donnalucata hele uken, og vi har ofte vært innom for å slå av en prat. Når vi har vært på vei til stranden, har de sendt med oss deilig frukt. Ettermiddagene har de servert kaffe og vi har fått hilst på slekt og venner. Vår uke i Donnalucata ble avsluttet med en nydelig lunsj i deres hus, tilberedt av fru Ficili.

Fru Ficili stod ved kjøkkenbenken da vi ringte på. Forkleet var knytt og i stekepanna lå deilige retter. En herlig lukt fylte huset og magene våre gledet seg. Vi satt ute på terrassen og ble oppvartet med den ene lokale retten etter den andre. Hjemmelaget fra bunnen av, på ekte siciliansk vis. Fru Ficili kan virkelig å lage mat. Pasta med reker i en nydelig olivenoljeblanding, et deilig ostebrød, fritert sjømat og hjemmelaget dressingsaus. Helt fantastisk! Familien Ficili har vært veldig gjestfrie og vennlige. Vi har lært masse om italiensk kultur og fått mange gode tips om Sicilia.

Donnalucata er et ferieparadis

Befolkningen i dette området har vært utrolig åpne og imøtekomne. Vi har følt oss som en del av det lokale livet. Alle kjenner alle i Donnalucata og de vet å ta vare på sine gjester. På lekeplassen møtte vi ei mor med ei datter på fire år, de kunne ikke engelsk, men ville gjerne snakke. Jenta og Guro lekte sammen. De kommuniserte via smil og kroppsspråk. Vi voksne snakket sammen i over en time, ved hjelp av enstavelsesord og god vilje. På restauranter har de fortalt om lokale mattradisjoner og vist oss ulike retter med tilhørighet til området. Donnalucata er rolig og avslappet. Her kan man virkelig nyte en ferie med små barn! Nok en gang har vi funnet en herlig perle i Italia, et sted hvor vi vil reise tilbake til og oppleve mer. Også her har vi vært godt fornøyd med leiligheten. En nyoppusset lys leilighet med to behagelige soverom, boblebadekar på badet og en romslig terrasse. Nok en gang, takk til Casa Ble Sole for hjelp til valg av leilighet og reisemål!

http://www.casabelsole.com/

Vår siste dag i Donnalucata ble avsluttet med en vandretur på stranden i en flott solnedgang. Temperaturen var behagelig, ungene vrengte av seg klærne og løp naken ut blant bølgene. De hvinte og lo, rullet seg i sanden og strekte seg mot solen. Kasper elsker å grave i sanden, mens Guro svømmer som en fisk i vannet. Solen ble en rød kule på himmelen og farget skyene rosa. Guro øvde seg på å stå på hodet i sanden, med bena strekt mot himmelen. Gang på gang sparket hun i fra for å finne balansen. Den lille kroppen var fylt med energi og glede over å strekke seg etter nye utfordringer. Om hun har en drøm om å stå på hodet i sanden, vil hun en dag finne den balansen hun trenger. I solnedgangen på stranden i Donnalucata fant vi balansen i vår drøm, drømmen om å reise og oppleve akkurat dette øyeblikket.

           Takk Donnalucata for et fantastisk opphold, vår tur går nå nordover igjen, til Abruzzo.