En ferietur i ferieturen

Langs østkysten ligger mange feriebyer og aktivitetsparker. Vi pakket koffertene for en weekend i området rundt Rimini og aktivitetsparken Mirabilandia. Vi snurret rundt i karuseller i hele tre dager og koste oss med show, berg og dalbane, vannsklie og pariserhjul. En ferietur i ferieturen.

Tidlig på morgenen kjører vi ut fra huset vårt i Casabianca. Hunden Stella kikker søvnig opp på oss og lurer på hva vi skal så tidlig. Veiene i Abruzzo er små og svingete, det går sakte før vi når motorveien. Vi har kjørt mange svingete veier og bilsyke barn har blitt en del av kjøreturene. En rull med poser, tørkepapir og ekstra klær er fast følge i bilen. En dag Kasper sto i en veikant splitter naken etter nok en runde med oppkast, dro han et lettende sukk og sa: ”Å, det var godt, nå slipper jeg heldigvis å ha skinka i magen.” Mor hadde nemlig formant om hvor viktig det var å spise litt skikkelig mat til frokost, og Kasper hadde truet ned ei skive med skinke…

Etter ett par timer på motorveien når vi byen Loreto, en by verdt å stoppe for. Hvert år reiser tusenvis av katolikker på pilgrimsreise til Loreto  og Basilica della Santa Casa. Gaten frem mot kirken er full av suvenirer og avstøpning av hellige statuer. I enden åpner det seg en imponerende lukket plass med flotte bygninger rundt. Her ligger Basilicaen og er et mesterstykke når det gjelder arkitekt og innhold. Inne foregår en messe. De syngende tekstene får en fin klang i det store rommet. Maleriene, utsmykkingen, krusifiksene og hele atmosfæren gjør oss andektig. Kirken er virkelig imponerende. Selv om det er messe, går det mange turister og pilgrimmer inn og ut av kirken. Alle har rommet bak alteret som mål. Her står den eneste statuen av Jomfru Maria og Jesusbarnet som ”glows in the dark”. Historier forteller at engler flyttet huset til Jomfru Maria fra Palestina og til dette stedet i det 13 århundre. Statuen gir fra seg en sterk energi der den står hevet over menneskene i det lille rommet. Med lukkede øyne ber de tilreisende sine innerste bønner. Jomfru Maria og Jesusbarnet i Loreto er et viktig pilgrimsmål for mange.

Neste stoppested for oss er Cervina som ligger litt nord for Rimini. Her skal vi bo på hotell ett par netter og være ”turister”. Fornøyelsesparken Mirabilandia ligger en liten kjøretur unna. En kjempeflott park til glede for store og små. Vi er heldige og kommer utenfor sesong. Køene til aktivitetene er korte og vi får stort utbytte av oppholdet. Parken har variert innhold tilpasset ulike aldersgrupper. Her finnes sjørøverområde med karuseller og tømmerrenne. Racerbilområde med bilkjøring, en heftig berg og dalbane og stuntshow med vill kjøring av alle slags fartøy. Et westernområde med cowboymusikk og herlige opplevelser. ”Nigeriafalls” hvor man blir kliss våt og et litt roligere område for mindre barn. Like ved parken ligger en aquapark med svære vannsklier, strand og basseng. Parken har mange show, gode spisemuligheter og var akkurat passe stor for å tilbringe tre dager med aktivitet. En fornøyelsespark til anbefaling!

Kveldstid drar vi inn til Cervia igjen, en liten og koselig by full av turister. Hotellene er mange og ligger et steinkast unna den flotte stranden. Selv om det er mange turister her, har byen en deilig ro over seg. Stranden er stor og ved siden av ligger en langstrakt park med skyggefulle trær. Når mørket siger på, tennes gatelysene og kveldsmarkedene åpner. Byen er fin for sykling. Det går mange sykkelveier på kryss og tvers. Vi leier en familiesykkel, en artig variant med korger foran til ungene. Vi voksne sitter side om side og trør fart på farkosten. Det går fort unna og vi kappkjører med andre turister.

Under hjemturen tilbake til leiligheten i Abruzzo er plana å stoppe i San Marino. Vi har kjørt masse bil og begynner å bli vant til veisystemet. Til San Marino går det motorvei, en enkel sak trodde vi. Trafikken og veiene i Italia er utfordrende for oss som er vant til landeveiene hjemme i Norge. Det er røff kjøring på motorveiene og inne i byene er gatene trange. Man vet aldri hva som venter, plutselig kan det stå en bil parkert omtrent midt i veien. Skiltingen er også uvant for oss, og det er fort gjort å gå glipp av en avkjøring eller to. På vei mot San Marino roter vi i labyrinten med skilt og motorveier, og havner på en liten sidevei. Turen til San Marino blir to timer lengre enn nødvendig og vi havner opp i et lite fjellområde med svinger verre enn noen gang. Det tar tid å komme seg til San Marino, men etter tre stopp med bilsyke kjører vi endelig opp til den lille staten på toppen av en høyde.

 

San Marino ligger fint og luftig til. Selve byen er bilfri og har mange koselige gater. Det går mur rundt hele den gamle byen og to store borger troner området. San Marino er Europas tredje minste stat, etter Vatikanet og Monaco. San Marino står på UNESCOs lister og er en populær dagstur utflukt for mange turister i området. Bortsett fra butikker, noen få restauranter og et par borger, så er det ikke så mye annet å se i San Marino. Vi gikk litt i gatene og fikk oss en pause fra bilkjøringen, før vi satte kursen mot leiligheten vår i Abruzzo, etter motorvei!