mandag 4. juli 2011

Lucca

Det er sosialt å løpe i Lucca tidlig om morgenen når sola så vidt har nådd bymuren. Lufta er frisk og en god bris gjør løpeturen behagelig. Senere på dagen kryper varmen over 30 grader, da er det best å holde seg i skyggen eller finne en deilig restaurant. På den brede bymuren er det mange som møter dagen, noen løper runde på runde, mens andre rusler rolig rundt og betrakter byen innenfor de 12 meter høye murene. Jeg, Berit, har stått opp før de andre for å få litt tid alene. Det er deilig å jogge i rytmen av musikken fra I-Poden og i det jeg passerer gjennom en allé høye bjørketre nyter jeg tonene og teksten fra Gabriellas sang:


”Jeg vil kjenne at jeg lever all den tid jeg har, jeg skal jeg leve som jeg vil…. jeg vil leve lykkelig for at jeg er jeg, være sterk og fri selv om natt går mot dag, jeg er her og mitt liv er bare mitt…”

Det deilige med å veksle på  å bo fast og reise etter det våre hjerter lyster, er at en har muligheten til å være impulsiv. I forrige uke var vi på dagstur i Lucca fra vår bolig i Camaiore, vi likte byen og ville gjerne se mer av den. Vår videre reise gikk derfor til Lucca i to netter, før tog videre til Venezia. Lucca er en by som er godt egnet for barnefamilier. Gatene er omtrent bilfrie og koselige butikker ligger tett i tett. Byen har mange gode restauranter og attraksjoner som også engasjerer barn. Avstandene er små og lett tilgjengelig inne i den gamle byen. Her finner man de tradisjonelle kjøttbutikkene med spekeskinker og pølsesnabber side om side med suvenirbutikkene. Byen har mange kirker spredt rundt i de små gatene. Det ligger også flere tårn hvor man kan gå opp og få flott utkikk. Lucca har en veldig behagelig og rolig atmosfære. Ingen støyende utesteder eller svære hoteller, bare sjarmerende kafféer og koselige restauranter med rutete duker og lokal meny.

Lucca og området rundt Lucca er godt egnet for sykling. Inne i byen er det mange som leier ut sykler for en hver smak. For oss ble sykkel en fin avkobling fra å traske rundt på brostein. Kasper fikk seg en racersykkel med støttehjul, Guro en rosa pikesykkel med korg og da var de lykkelige. Vi voksne tøffet oss med hver vår knall grønn damesykkel. Oppe på bymuren var joggerne nå byttet ut med syklister. Veien er bred og ungene får sykle fritt. På begge sidene av muren finner man fine grøntområder med lekeplasser og benker i skyggen av trær, populært for ungene. På turistinformasjonen hadde Kasper funnet seg en brosjyre som viste bilde av noen riddere, dette måtte vi sjekke opp. Vi fant en åpning i muren og inne i de mørke gangene strømmet deilig musikk ut av noen høyttalere. Små spotter lyste opp banner på banner med bilder og historie fra Lucca og middelalderen. Kasper ble målløs da en statue av en ridder på hest i full størrelse viste seg. ”Fortell Mamma, fortell om gamle dager, fortell om ridderne…”

Lucca er et sted med nytelse, et sted man ikke har lyst til å reise fra. Lucca er en by man kan vandre rundt i timesvis og la seg fortrylle av bygningene og de små gatene. De gamle kirkene forteller historier om svunne tidsepoker og ”Piazza Anfiteatro” har navn og form etter det romerske teateret som ligger som et fundament for husene rundt den ovale plassen. Lucca er en perle og som Guro sa ”Hit vil e tebake, det va så gøtj her”!

Vi har vært 65 dager på tur og fortsatt nyter vi hvert øyeblikk. Vi nyter det å være sammen og selv etter så mange døgn har vi ikke opplevd å bli lei av hverandre. Vi deler alle opplevelsene og må lære oss å ta hensyn til de ulike behovene vi har. Det er så deilig å kunne se ungene gjennom hele dagen og være der når de trenger et voksent fang. Tankene våre er ikke på vandring, vi vet at reisen vil ta slutt og nyter øyeblikkene som verdifulle juveler. Vi skaper våre dager og vi kan selv bestemme om vi vil ha en god eller dårlig dag. Det er vårt valg om vi vil la oss irritere over aircondition som ikke fungerer, treige servitører eller heve oss over irritasjonens lave energier, for å se gleden i de opplevelser som denne drømmereisen gir. Det finnes alltid et valg

”Jeg vil kjenne at jeg lever all den tid jeg har, jeg skal jeg leve som jeg vil…. jeg vil leve lykkelig for at jeg er jeg, væra sterk og fri selv om natt går mot dag, jeg er her og mitt liv er bare mitt”…

1 kommentar:

  1. Hei, jeg snublet tilfeldigvis over bloggen din og syns den er veldig fin. Jeg er norsk og bor i Italia. Skriver en del blogger, noen relatert til Italia, andre ikke. Idag har jeg imidlertid anbefalt bloggen din inne hos meg på http://italia-tips.blogspot.com. Ta en titt hvis du har lyst.

    Når det er sagt så kan jeg jo si at Lucca er en av mine absolutte favoritter her i Italia. Går aldri lei av det stedet..... (Sjekk gjerne ut http://vinogbrod.blogspot.com/2011_01_15_archive.html)

    Ellers må jeg bare si at jeg koser meg med å lese reisebrevene dine fra de forskjellige stedene, enten jeg selv har besøkt stedet eller ei. Syns dere har gjort rett i å ta en pause fra hverdagslivet. Nyt det mens dere kan! Og jeg gleder meg til å følge dere videre på turen....

    SvarSlett